Byskolene på Greverud og Kolbotn skal stå som bærende referansepunkt for denne fortellingen fra Oppegårds kommunale historie, lest ut av våre arkiver fra perioden 1917-1925. Kommunen ble stilt overfor en befolkningseksplosjon og kommuneadministrasjonen erfarte gjentatte ganger at nybygde skoler i løpet av få år ble overfylt. I følge skolestyrets protokoll ble forsamlingshus, loftsrom og lærerleiligheter tatt i bruk for å lette behovet for flere skolebygninger. Kommunen tok derfor sats – og tenkte stort! Arkivmaterialet som er brukt som kilder for artikkelen er hovedsakelig journaler og møteprotokoller fra herredsstyret, formannskapet, skolestyret, byggekomiteen og bygnings- og reguleringskommisjonen.

Øverst: Kolbotn (t.v.) og Greverud (t.h.) skoler. Foto: Oppegård kommune, antatt teknisk sektor, fotograf og årstall ukjent.

meddeler barnetallet på Greverud

Skolestyret meddeler økningen av barnetallet på Greverud fra 1910-1919 / skolestyrets journal 1919-1922, s.14.   Uordnet / Folloarkivet.

Den 8/6 1918 ble det nedsatt en «Komité til utredning av spørsmaalet angaaende bygning av nye skoler ved Kullebunden og Greverud samt oprettelse av kommunal middelskole». I kommunestyret ble forslaget enstemmig vedtatt. Saken ble deretter oversendt skolestyret, og behandlet i møte den 25/7 1918. Det er ikke dokumentert noen arkitektkonkurranse men skolestyrets møteprotokoll viser til at arkitekt G.Øiseth ble kontaktet, og at ordfører Johnsen den 31/10 1918 var i skolestyrets møte for å orientere om komitéens arbeid. Komitéens innstilling var at Gudbrand Moss Øiseth skulle få arkitektoppdraget og innstillingen ble vedtatt av både skole- og formannskapet/kommunestyret.

Img0042

Forhandlingsprotokoll for Oppegård skolestyre 1918-1924, s. 17. Uordnet / Folloarkivet

«31. oktober 1918 avholdes møte i Oppegård skolestyre på Kullebunden nye skole. Alle tilstede, undtagen Johnsen og sognepresten Sak 1. Indstilling fra den av herredstyret nedsatte skolekomite indeholdende forslag til bygning av skole i Greverud og Kullebunden skolekredse. Skolestyrets formand redegjorde nærmere for komiteens arbeide. […] Der vedtoges enstemmig at anbefale komiteens indstilling vedtat og planerne realiseret hurtigst gjørlig. Der blev fra skolestyrets side rettet en tak til komiteen for det fortjenstfulde arbeide den hadde nedagt og adresseredes til komiteformand Hr. Ordfører Johnsen.»

I margen er det nedtegnet «Formannskapet 31.10″. Dette notatet viser at skolestyrets innstilling ble oversendt formannskapet for endelig vedtak. Saken kan derfor følges videre på beslutningsnivå gjennom studier av formannskapets protokoller i etterkant av den 31. oktober 1918. I gamle møtebøker og protokoller finnes ofte slike penn/blyantnotatene i margen, og de viser altså til videre saksbehandling. Organisering, relasjoner og fordeling av beslutningsmyndighet i kommuneadministrasjonen kan også leses ut arkivmateriale. Utifra disse protokolloppføringene ser vi at ordføreren var formann i skolekomiteen – samtidig som han besatt vervet som leder av formannskapet der den endelige beslutningen om skolebyggingen skulle tas.

Kolbotn folkeskole med barn

Kolbotn folkeskole. Fotograf: J.H. Kuenholdt A/S, Akerhusbasen, Akerhus Fylkesmuseum :0217-041:0006.

Hvem var arkitekten?

I følge Kolbotn skoles egen hjemmeside var arkitektens navn Godtlib Øiseth og i andre publikasjoner om skolen omtales arkitekten som G. Øiseth tilknyttet byarkitekten i Kristiania. I arbeidet med å finne ut litt mer om denne mannen kommer det frem at han nok hadde et annet fornavn og at han kanskje ikke var så velkjent som vi hadde trodd. Det eneste treffet på en Øiseth som også arbeider som arkitekt får vi fra den kommunale folketellingen i Kristiania i 1923. Folketellingen oppbevares i Oslo byarkiv og er delvis digitalisert av DIS norge som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Oslo byarkiv og Statsarkivet. Folketellingen er tilgjengelig fra digitalpensjonatet (DP) på Arkivverkets hjemmeside.

Gudbrand Moss Øiseth 19.09.1891 Vinger m g Assistentarkitekt Akers kommunearkt.ko Trondhjemsveien 132 01 Petrus (Sofienberg) Bunke449k Johanne Sofie Øiseth 20.05.1891 Flekkefjord k g Husmor Trondhjemsveien 132 01 Petrus (Sofienberg) Bunke449k

Arkitekten vår var altså gift, het Gudbrand Moss Øiseth og jobbet som assistentarkitekt hos Akers kommunearkitekt. Det kommer også frem at han ble født på Vinger, et gammelt hovedsete i nåværende Kongsvinger kommune.

Han er oppført i Vingers folketelling av 1900, 9 år gammel bodde han på gården Øiseth øvre, Gnr./Bnr.: 43/3, med sine to foreldre som er oppført som gaardbruger selveier og gaardmanskone, og han hadde 7 søsken.

Lenke til folketellingen/ arkivverket

I folketellingen fra 1910 er han oppført som gårdsarbeider tilhørende samme sted – altså i en alder av 19 år. I tiden mellom 1910 og 1923 er det etter folketellingene å dømme sannsynlig at han utdannet seg til arkitekt, giftet seg og flyttet til Kristiania. Med rett navn er det lettere å finne informasjon om arkitekten vår. Og på Nasjonalmuseet – avdeling arkitektur har de flere treff i sin database PRIMUS knyttet til Gudbrand M. Øiseth. Interessant for oss er sak 2; Diverse tegninger, studentarbeider – datert 1911. For denne oppføringen peker mot at han tok arkitektutdannelse rett etter den siste folketellingen fra Vinger i 1910. Som sak 3 i nasjonalmuseets database finner vi «Skoler i Oppegård», datert 1921. I skolestyreprotokollene vi har gått gjennom til denne artikkelen er det journalført at arkitekt Øiseths tegninger til nye lærerboliger ble vedtatt, ikke lenge etter at skolebyggingen ble satt igang – Vi har ikke funnet annet materiale som viser til dette. Ved søk i nasjonalbibliotekets søketjeneste kobles Gudbrand Øiseth til Oslo byes Vels utgivelse St. Halvard fra 1955, hvor Øiseth står oppført som oppmåler i flere av Akergårdene de tar for seg i en artikkelserie i bladet. Ved en gjennomlesning av den aktuelle utgaven er det kun ett tilfelle hvor oppmålingen dateres, da til 1920. Inne i Kristiania drev Gudbrand altså blant annet med oppmålinger av gamle Akergårder. Det er sannsynlig at dette var på oppdrag for herredsarkitekten i Aker, som også står oppført som Øiseths arbeidsgiver i folketellingen vi så litt tidligere. Rundt samme tid tegnet han samfunnshuset i Ski, som sto ferdig i 1921 men som desverre brant ned til grunnen allerede i 1937. I lokalhistorisk litteratur fremstilles Gudbrand Øiseth som en av Kristianias fremste skolebyggere, og han skal etter sigende ha hatt flere lignende prosjekter. I de samme kildene sammenlignes Kolbotn og Greverud skoler gjentatte ganger med bl.a. Osloskolene Bryn og Nordstrand. Men disse skolene ble ikke tegnet av «vår» Gudbrand Øiseth men av en arkitekt ved navn Harald Bødtker. Med utgangspunkt i norsk kunstnerleksikon er det faktisk Bødtker som innehar posisjonen som datidens mest kjente skolearkitekt. Gudbrand Øiseth figurerer hverken i kunstnerleksikonet eller i noen av de vanligste historiske oppslagsverkene over norsk arkitektur. Ved en henvendelse til norske arkitekters landsforbund, NAL, og deres bibliotekar, finner vi ut at Øiseth figurerte som medforfatter på artikler i NALs tidsskrift «Byggekunst» i 1935 og 1939. En stemme i datidens fagrelaterte ordskifte har Kullebunden- og Greverud skoles arkitekt i alle fall hatt.

Kolbotn folkeskole, gymsal

Kolbotn folkeskole, gymnastikkpaviljongen. Fotograf: ukjent, Akerhusbasen, Akershus Fylkesmuseum :0217-143:0029.

Bygningene

Skolene blir bygget etter samme mal, men speilvendes. Vi har ikke funnet materiale som dokumenterer beslutningsprosessene ved valg av arkitekt eller speilvending. Etter all sannsynlighet var det et spørsmål om finansiering, nøysomhet og praktisk tenkning som var grunnene til at byggekomitéen bestemte seg for å bruke samme tegning to ganger. Selv i dag fremstår bygningene som monumentale i forhold til omgivelsene. Da skolene ble planlagt og oppført besto Oppegård av gårder og noe villabebyggelse, men for det meste av beskjedne stuer og torp. Så godt som hver eneste bygning var av tre eller bindingsverk og panel om noe. At kommunestyret vedtok byggingen av disse skolene i mur, etter mal fra Kristianias storbyskoler var veldig spesielt. Denne beslutning som var upopulær blant mange i samtiden har vist seg å resultere i kommunens vakreste bygninger fra perioden. Det er noe å være stolt av.

Byggeprosessen i arkivene

Folloarkivet forvalter også arkivene etter bygnings- og reguleringskommisjonen i Oppegård kommune. Denne kommisjonen hadde tilnærmet samme funksjon som byggesak- og geodataavdelingen, eller plan og bygningsetaten, har i dag. Det er den byråkratiske prosessen rundt byggesaken som vi finner spor av i dette arkivmaterialet.

Kolbotn skole under ombygging

Kolbotn skole under bygging, 1922. Fotograf: ukjent. Johs. Andersens samling, bildebasen Oppegård bibliotek, tittelnr.: 0001198.

Greverud skole ble byggemeldt 06/11 1920 og ferdigattesten ble behandlet i møte 16/09 1921. Kolbotn skole ble byggemeldt 09/12 1921. Vi har ikke funnet spor av ferdigattesten for Kolbotn skole i bygnings- og reguleringskommisjonens arkiv. Men i Byggesaksarkivet oppbevart i Oppegård rådhus fant vi et notat fra en ferdigbefaring foretatt av byggmester Hansen i 1923, adressert til formanden for byggekomitéen for Kullebund skole.

Byggemeldingene av skolene finnes igjen i journalen, og saksbehandlingen kan spores i møteprotokollene. Her har kommisjonen ført inn sine innsigelser til prosjektet, behov for ytterligere informasjon og etterspørsler etter utdypende planer. I tillegg kommer det frem at Regulerings- og byggekommisjonen visste at arkitekt G. Øiseth jobbet for kommunearkitekten i Aker.  Trykk på bildene for å få den opp i større format – så kan du lese ut deler av saksbehandlingen selv.

møte 10.11.1920

Møtereferat 10/11 1920, s. 48-49. Bygningskommisjonens protokoll 1. Uordnet / Folloarkivet

«[…] De almindelige byggeanmeldelser var ikke utfyldt. Som foreløbig ansvarshavende staar W. Bærøe. Tegninger og beskrivelser med beregninger et utført av arkitekt G. Øiseth (ansat hos kommunearkitekten i aker) […]»

Kolbotn skole, 1921

Møtereferat 09/12 1921, s. 90-91. Møteprotokoll 1, Bygnings- og reguleringskommisjonen. Uordnet / Folloarkivet

«[…] Kommisjonen har forøvrig intet å bemerke, hvorfor bebyggelsen approberes under forutsetning av at arbeidet utføres efter bygningslovens forskrifter.» 

Bygge- og reguleringskommisjonens kopibok

Kopibøker finnes i de fleste arkiver og inneholder opprinnelige avskrifter av utgående brev enten som rene kopier eller kortere resymé. Presskopibøker, som vårt eksemplar kalles, representerer et skjørt og ofte vanskelig tilgjengelig materiale. Kopiene av utgående brev er presset av eller skrevet inn på tynne sider kalkérpapir. Skriften i disse presskopibøkene er i ferd med å forvitre uten at det er funnet en måte å forhindre dette på ennå. Fra bygnings- og reguleringskommisjonen i Oppegård kommune har vi derimot et vakkert og lesbart eksemplar, og i kopibok nummer 1 (29/10 1917 – 11/10 1921) fant vi et utgående brev skrevet av daværende bygningsinspektør til byggekomitéens leder W. Bærøe i anledning grunnarbeider på Kolbotn skole: copibog 1917-1921

Copibog - Bærøe, 18.05

Kopibok 1, s. 170. Bygnings- og reguleringskommisjonen. Uordnet / Folloarkivet

«Til formannen i byggekomiteen Hr. herredskasserer W. Bærøe. Jeg har i dag opmaalt og masseberegnet det utførte arbeide med opsætning av grundmur med fundamenter a.a. ved Kullebunden nye skole. fraregnet alle dør og vindusaapninger utgjør den ferdige grundmur med fundamenter 202 m3. Envidere er der utsprængt: Kloakgrøft  10 l. m., Vandledningsgrøft  5 l. m.   Thingstad, bygn. insp.»

Saksdokumenter og bygningsteknisk dokumentasjon

FDV dokumentasjon fra gamledager finnes i saksarkivet til byggesak- og geodataavdelingen i Oppegård kommune. Her ligger arkivmateriale knyttet til kommunens plan- og byggesaker ordnet i mapper etter Gnr./bnr. Mappen på Kolbotn skole inneholder det meste av bygge- og endringssøknader, tegninger og byggherrerapporter i tilknytning til bygningsmassen, installasjoner og tomt.

byggesak og geodata - grundarbeider Kolbotn

Ferdigattest grunnarbeider. Saksmappen på Kolbotn skole i Byggesaksarkivet, Byggesak- og geodataavdelingen. Foto: Folloarkivet

Saksmappene er kronologisk ordnet i fallende rekkefølge. Øverst i denne arkivmappen ligger altså de nyeste endringene foretatt på skolebygningen, og nedover i papirbunken blar man seg tilbake i historien og ender ved Gudbrand Øiseths vakre originale arkitekttegningene fra 1920. Arkivstudier av disse mappene gir en følelsen av å bedrive en slags dokumentenes arkeologi og en konseptuell utgravning av et gitt jordstykke.

På sikt skal byggesak og geodatearkivet digitaliseres, og papirarkivet avleveres til Folloarkivet. Per i dag er det byggesaksavdelingen på Oppegård rådhus som gir tilgang til alt arkivmateriale på gamle byggesaker knyttet til bruks- og gårdsnr. i Oppegård. Derimot forvalter Folloarkivet allerede materiale etter herreds/kommunestyret, formannskap, skolestyret og bygnings- og reguleringskommisjonens arkiver. I disse arkivene finnes spor etter den byråkratiske prosessen, fra forslag til utredning, byggestart og ferdigbefaring, samt beslutninger om vedlikeholdsarbeider i etterkant.

Vet du at man kan bestille arkivmateriale fra Folloarkivet på nett, og på den måten få reservert journaler, møtebøker og protokoller til gjennomsyn på biblioteket når det passer deg? 

Mer info finner du på http://www.oppegard.folkebibl.no/fremfinning-og-bruk

Kilder og litteratur

Folloarkivet – Ordnet arkiv Oppegård kommune: Herredsstyre, kommunestyre og formannskap

Folloarkivet – Uordnet arkivmateriale Oppegård kommune: Skolestyret: møteprotokoller og journaler Oppegård kommune: Forhandlingsprotokoll for byggekomiteene for Kolbotn folkeskole og Greverud folkeskole Oppegård kommune: Bygnings- og reguleringskommisjonen (senere Bygningsrådet): møteprotokoller, kopibøker og journaler

Andre arkiver Oppegård kommune: Byggesak og geodataavdelingens arkiv Digitaltmuseum.no Arkivverket.no

Databaser/søketjenester Akershus Fylkesmuseums bildedatabase Oppegård biblioteks lokalhistoriske bildedatabase Nasjonalmuseets database Nasjonalbibliotekets database

Litteratur Bødtker, Bjørn Kihl: Oppegårds skolehistorie 1739-1925, Oppegård kommune 2004. Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget. 1987. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok (red.): Oppegård blir til, artikler med emner fra Oppegårds historie, Oppegård kommune 2015.

Tekst: Anna Marie Thams Wulfsberg  

Translate »

Pin It on Pinterest

Share This

Ved å fortsette å bruke denne siden, samtykker du i vår bruk av cookies Mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close